En ny mann?

Mannen har fått jobb på Norsk ordbok, og har følgelig fått nynorsk (1938-normalen!) som arbeidsspråk. Samvittighetsfull (og mer enn litt nerdete) som han er, har han lagt bokmålet helt på hylla i all slags skriftlig kommunikasjon, og skriver utelukkende konservativ nynorsk. Effekten er ganske merkelig; det er som å være gift med en om ikke helt, så i hvert fall litt annen. Under anfall av skrivesperre får man f.eks. medfølende chattemeldinger som synes å være fra en litt gammelmodig, men vennligsinnet vestlending, av typen «Ja ja, sånn plar det jo å vere. Du får ta deg ein tur i det fine veret og prøve att etterpå.»

Av og til lurer man dog på om forandringen kan stikke dypere. Vi ble i hvert fall begge temmelig sjokkert da den mangeårige og ihuga venstremannen tok Aftenpostens valgomat-test, og kom ut med Ap og KrF på førsteplass. KrF!

Framsynt nostalgi

Jeg sitter her og venter på temaet for prøveforelesningen min. Det kribler alvorlig i magen. Men nok en gang kjenner jeg på den gale masochisten i meg, det er jo en god og ganske nostalgisk følelse, nemlig den velkjente og hat-elskede eksamensfølelsen. Alt er klart, og der står man topptrent ved startstreken med sug i magen. Det er lenge siden sist!

Ja, og så vil jeg gjerne benytte anledningen til å si at hvis jeg var komiteen, ville jeg bedt meg om å diskutere forholdet mellom kognitiv grammatikk og de ulike retningene av konstruksjonsgrammatikk. Så får vi se hvor framsynt jeg er.

Return of the Zombie Cat

– Mamma, nå kommer det en søt liten katt! (Tynn pipestemme:) Mjau, mjau, jeg ej så liten og søt, miaaaauuu! (Vanlig stemme:) Og nå kommer den DØDE katten! (Mørk, skummel brølestemme:) MJAU, MJAU, NÅ KOMMER JEG OG TAAAAR DEG!

Så mye Pratchett som jeg har lest i det siste, tok jeg straks referansen. En zombiekatt, altså. Men hvor i alle dager har fireåringen det fra? (Bør jeg begynne å følge med på morgen-barne-tv i helgene?)

Status quo

Jeg kjørte buss i ettermiddag, og fant til min store forbløffelse ut at Ønskekonserten eksisterer fremdeles. Og ikke bare eksisterer, den er akkurat som den var for 20 år siden. Tante Helga sender gudbarnet sitt de hjerteligste gratulasjoner, og ønsker seg en kvikk korversjon av "Vi vandrer med freidig mot".

Hvordan er det mulig? Og hvor lenge kan det vare?