Alle duene

Jeg har jo ikke blogget i september. Men jeg har tatt flere bloggbare bilder, og vurdert å ta enda flere. Jeg har vært strålende høstlykkelig, men har likevel ikke blogget om Tjuttsjev (nr. 233) og revurdert vær-bloggkategorien. Jeg har spist femretters mirakelmiddag med vinmeny på Ylajali, men tok ikke bilder av maten. Åsne har lært å lese, og begynt å skrive huskelapper til seg selv av typen «DRÅPEBARNETEVE», altså droppe barne-tv, fordi hun måtte få tid til å leke, sa hun, men heller ikke det nådde opp. Det blidde bare ikke sånn. Dere får nøye dere med et Pratchett-sitat (med fotnote), fra Monstrous Regiment:

The pigeon thought: 000000000! But had it been more capable of coherent thought, and known something about how birds of prey catch pigeons*, it might have wondered why it was being gripped so … kindly. It was being held, not squeezed. As it was, all it could think was: 000000000!

* And allowing for the fact that all pigeons who know how birds of prey catch are dead, and therefore capable of slightly less thought than a living pigeon.