Vendepunkt (Alice Munro: Runaway)

I forordet til min utgave av Runaway skriver Jonathan Franzen at Alice Munro egentlig alltid skriver historier om jenter fra Ontario-regionen som opplever vendepunkt i livet. Og det er nok helt sant. Men samtidig (som Franzen også påpeker) er det helt forbløffende hvor rike og forskjellige disse historiene er. Jeg er spesielt imponert over hvor mye stoff og backstory som åpenbart ligger i disse novellene – ofte følger vi karakterene gjennom et helt liv, fordi det først er den eldre versjonen av hovedpersonen som kan vurdere ordentlig hva som egentlig skjedde en sommerdag for femti år siden. Dette er historier som de færreste ville hatt selvbeherskelse til å skrive som noveller, de kunne enkelt vært romansujetter. Men konsentrasjonen (som konsentrasjon ofte gjør) gir fantastisk rike og ofte opprivende historier. Det hun skriver om mødre og døtre bør være nok til å ryste og skremme alle som har en mor og/eller en datter, for eksempel.