Odsbodikins! (William Shakespeare: Twelfth Night)

 I’m sure if I’d been a Shakespeare hero, the very minute I saw a slim-legged young page-boy I’d have said: ‘Odsbodikins! There’s that girl again!’” Dorothy Sayers, Whose body?

Etter å ha sett Shakespeare in Love om igjen (deilige filmen!) måtte jeg nødvendigvis lese Twelfth Night igjen også. Alderdommen er jo generelt ikke så grei mot komedier, men Twelfth Night er riktig morsom fremdeles (unntatt narren, som ser ut til å være der utelukkende for å irritere vannet av både lesere og øvrige karakterer). Noe av det mest sjarmerende med Shakespeare in Love er måten Shakespeare kronisk omfabrikkerer virkelighet til drama på, og jeg liker ideen om at en virkelig sørgelig kjærlighetshistorie like gjerne kunne bli smidd om til dette eminent lettbeinte forvekslingsvrøvlet (og Malvolios strømper).