The eyes behind their horn-rimmed spectacles were burning with fury and resentment and all that sort of thing. He looked like a peevish halibut.Det er jo ikke som om engelsk komedie sluttet med forvekslingsdramaer de første tre–fire hundre årene etter Shakespeare, og The Mating Season har et florlett og fullstendig latterlig plott hvor Bertie Wooster poserer som Gussie Fink-Nottle (the peevish halibut), mens Gussie selv kommer reisende til samme herregård som Bertie selv, ledsaget av Jeeves, så klart, mens arme original-Bertie blir sittende igjen med sin gamle skolekamerat Catsmeat* som av kompliserte årsaker poserer som Gussies (og dermed i praksis Berties) kammertjener. Og til å begynne med virker det flatt og anstrengt, men etter noen omdreininger blir det morsommere og morsommere. Bertie som sniker seg inn hos Madeline Bassett, og ufrivillig bestyrker henne i troen på at at han er hemmelig forelsket i henne! Den aldeles vanvittige landsbykonserten! Den triumferende finalen hvor alle flokene løser seg (sinnrikt planlagt av Jeeves)!
* «In one of his school reports, which I happened to see while prowling about the Rev. Aubrey Upjohn’s study one night in search of biscuits, the Rev. Aubrey had described him as ‘brilliant but unsound’, and if ever a headmaster with a face like a cassowary rang the bell and entitled himself to receive a cigar or a coco-nut, this headmaster was that headmaster.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar