Fictioneer (J.M. Coetzee: Summertime)

«He believed our life-stories are ours to construct as we wish, within or even against the constraints imposed by the real world.»

Jeg har lest ganske mye Coetzee, men ingenting av forfatterskapet hans har truffet og fortryllet meg sånn som de selvbiografiske arbeidene, og selv om det er vanskelig å si med tid og avstand, så tror jeg Summertime er den aller beste av de tre. Selvbiografien er pakket inn i lag på lag med avstand og synsvinkel. Boka åpner og slutter med «Coetzees egne notater», fiksjonaliserte, i tredje person, med påfølgende planskisser som vi først tror er den fiktive biografens, men som så viser seg å være også «Coetzees egne». Så er det fem intervjuer med fem personer som har vært viktige for Coetzee («Coetzee»?), men som han bare i varierende grad har vært viktig for selv; de fleste gjengitt direkte («direkte») av den fiktive biografen, men en fiksjonalisert (og presentert for et motstrebende intervjuobjekt) av biografen, som åpenbart er en svakere og mer sentimental forteller enn Coetzee selv er. I tillegg får vi vite at intervjuene er gjort i en annen rekkefølge enn de er presentert, så også sammenhengene mellom historiene er endret og redigert av den fiktive biografen. 

Alle historiene står for seg selv, og i hvert fall i de tre første er Coetzee en biperson, ofte et irritasjonsmoment. En mann som gir så lite at han ikke er viktig for dem som er intenst viktige for ham. En stor forfatter som framstår som en stiv og uviktig person. En mann som har prinsipper og teorier om følelser, men som helt mangler praksisen (og her er Coetzee vittig!). De som han har vært viktig for, verger ham i langt større grad, men alle ser noe av det samme. 

Og følelsen til slutt er at boka er en kunstferdig knute av fiksjon hvor den biografiske sannheten er helt irrelevant. Jeg blir nesten redd for å ødelegge den med grove biografiske fakta. Samtidig går man glipp av noe om man ikke vet at Coetzee på det beskrevne tidspunktet var gift og hadde to barn. Einstøing, evig ungkar, célibataire var han eventuelt bare på et annet plan.