Det som er dumt med tradisjoner man virkelig elsker, er at magien baserer seg på ensartethet. Det er nettopp fordi safranen lukter mystisk honningsitrus på samme måte hvert år, at man har lyst til å skrive det i bloggen sin hver gang. Jeg ser at fjorårets Lucia-innlegg var en forskrekkelig utskeielse, jeg brukte jo opp både Helga, Hans Peterson og safranen på en gang!
Så da får det kanskje være nok å si at safranaromaen var som den skulle i år også. Og bruke opp det siste skytset fra det svenske arsenalet, nemlig den nydeligste av alle svenske julesanger, som nettopp må høres fra en svensk kirke Lucia-morgenen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar