Juni har alt

Juni har et fossefall av blomster: syrin, løvetann, nyperoser, sjasmin. Juni har markjordbær som så vidt begynner å rødme i kantene (og det på Sinsen!). Juni har en terrassetomat som er i ferd med å skifte til håpefull oransje. Juni har nykål med smør. Juni har sykkelturer til jobb med en femåring bakpå, som traller sommersanger til barnehageavslutningen. For hun skal være forsanger, nemlig.

Det er ikke lov å lade opp til vinterdepresjonen i juni.

Maksimalistbakeriet

Sobert og behersket er for feiginger. Og så et råd til alle dere der ute: Ikke legg alle barnas bursdager med fire dagers mellomrom og i umiddelbar nærhet av en større høytid. Puh!

Når man først skal bli ledd av

… kan det jo like gjerne være Pratchett som gjør det (The Truth, s. 38):

‘Hold on, hold on,’ said the Bursar. ‘Yes, indeed, figuratively a word is made up of individual letters but they have only a,’ he waved his long fingers gracefully, ‘theoretical existence, if I may put it that way. They are, as it were, words partis in potentia, and it is, I am afraid, unsophisticated in the extreme to imagine that they have any real existence unis et separato. Indeed, the very concept of letters having their own physical existence is, philosophically, extremely worrying. Indeed, it would be like noses and fingers running around the world all by themselves–’

That’s three ‘indeeds’, thought William, who noticed things like that. Three indeeds used by a person in one brief speech generally meant an internal spring was about to break.

Synes tydelig å huske at jeg har hevdet noe som ligner mistenkelig på dette for kun kort tid siden.

Eksotisk

Jeg har faktisk aldri fått flighten min kansellert før, så når det først skulle skje, var det jo litt stil over denne måten: «We regret to inform that your flight April 17th is cancelled due to the volcanic ash.»

(I lys av de siste to innleggene mine antar jeg selvsagt at det er endetida som har begynt.)

Matteus igjen, nå for fireåringer

Jesus: En av dere skal forråde meg.
Judas: Det er vel ikke meg?
Jesus: Den som sier det er det! (Matt. 26, 24)

Beklager all bespottelsen. Jeg får kompensere med at Getsemane-fortellingen er noe av det fineste jeg vet, særlig på kirkeslavisk: «Ѡ҃че мои аште възможьно естъ да мимо идетъ отъ мене чаша си!» La denne kalk gå meg forbi! Jeg tror særlig det er resonansen fra Pasternak som gjør det for meg, nesten bare kirkeslaviske ord, men enkelt og vakkert innmontert i metrumet:

Если только можно, Авва Отче,
чашу эту мимо пронеси!

Boris Pasternak, «Gamlet», Doktor Zjivago

Skjera?

(Ja, jeg vet at noen allerede har oversatt Markus og Johannes til sms-språk, men allikevel.) Når man altså ved en inkurie er blitt bibelforsker og analyserer seg gjennom evangeliene setning for setning, da føler man stilforskjellene i teksten på kroppen. I det siste har det vært Matteus, og jeg har skvist meg gjennom kapittel på kapittel med Bergpreken, lignelser og visjoner om de siste tider. Og plutselig kommer man seg ut på den andre siden og kan kose seg med påskehistorien. Som brått fortoner seg omtrent sånn:

Og da lizzom, han derre Judas, ass! Med en gjeng med sverd og sånn! Og Judas bare «Halla!», og koz lizzom. Og Jesus bare: «Skjera, Judas? Koz? Særlig!» (Matt. 26, 47–50)

Deilig.

Pro

Det kan jo stå litt av hvert på contra-lista når det gjelder små barn. Men flinke til å overøse sin mor med en sann overflod av hestehov i april, det er de.