“In love, you say?” “Just so.” “And what is that like? I’ve often wondered about it.” Lucy said, “It is a glory and a torment.” “Really? Would you not recommend it, then?” “I would recommend it highly. Just to say it’s not for the faint of heart.”
Å nei, en fabel! Ingen tredimensjonale personer. Lange, absurde dialoger (jeg må riktignok innrømme at de noen ganger er ganske morsomme). Irriterende liksom-arkaisk språk. Og en særdeles blodfattig kjærlighetshistorie, om den nå enn får den veike og løgnaktige Lucy til å stramme seg litt opp. Minn meg om at jeg ikke er en sånn som leser fabler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar