Feil liv (Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum)

As a family we are genetically predisposed towards having accidents – being run over and blown up are the two most common.

Atkinsons debutroman er en omfangsrik og vidtfavnende krønike om Ruby Lennox' sprikende og ulykkesbefengte familie gjennom nesten hundre år – de første femti eller så innfelt i kapittellange fotnoter, alle med en historie som med letthet kunne vært en hel roman. Det er en av Atkinsons gaver, den måten hun vekker fullstendig tillit hos leseren til at det alltid finnes mer og dypere historie enn det som til en hver tid tilfeldigvis kommer for en dag i bøkene. På mange måter minner den om flere av Ursulas mer uheldige livsløp i Life After Life – det er for eksempel ingen grenser for hvor mange fæle ekteskap og begredelige oppvekster som finnes her. 

Det er en glimrende bok, intrikat strukturert og full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. Likevel tror jeg kanskje dette (tross alt) er Atkinson-boka jeg har likt minst – hun er ikke helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Slutten er kanskje i sentimentaleste laget, og det er lett å bli litt streng når man vet hvor god hun blir til å unngå sentimentalitet i seinere bøker.