How light and portable my pain seems now, / When that which makes me bend makes the King bow, / He childed as I fathered!Jeg har Shakespeare-høst, og har akkurat sett Lear på Hålogaland teater, og da må man jo lese seg opp. Det var kanskje spesielt nyttig å gjøre det denne gangen, siden de både hadde forkortet kraftig, byttet noe om på rekkefølgen, introdusert diverse nye plottelementer (spesielt Edgar som transperson med PTSD) og ikke minst oversatt til Tromsø-mål. Det siste var ganske kledelig – grunnteksten er helt spesielt rik på fargerike invektiver («Draw, you whoreson cullionly barbermonger!» «Thou whoreson zed! thou unnecessary letter!» «A plague upon your epileptic visage!»), så litt ramsalthet kom godt med. Resten av forestillingen var jeg mindre begeistret for (men jeg noterer meg at det er in å ha flommer av blod, finlandshetter og mange kalasjnikover på scenen i Shakespeare-oppsetninger nu for tiden).
Som Richard III er det et stykke om maktsyke og intrigemakeri, men det er foreldre-og-barn-temaet som griper mest. Og aller mest Edgar som bærer den blindede Gloucester over heia.
Til slutt må jeg bare nevne at jeg nok kanskje blir nødt til å lese Busman’s Honeymoon igjen ganske snart etter å ha innsett hvor mange Lear-sitater den har. («I’ll talk a word with this same learned Theban.»)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar