Tokyo er en gigantisk by, nesten for stor til å ha med unger til. Det er merkelig hvor lett det er å glemme hvor lange transportetappene blir, og selv om det aldri så mye er astronautmanga utenpå togene (inkludert hund!), blir unger lei av Yamanote-linja i rushtida. Fort. Men vi bodde i Yanaka, et lite og håndterlig strøk, med små gater, snurrige små butikker (barn med feriepenger amok både i kattenipsbutikken og 100-yen-butikken) og ørsmå spisetsteder, typisk med fire bord, lave små dokkestoler og lett forfjamset betjening som mannen snakket rudimentær japansk med. (Og han rakk sjelden å stave seg gjennom stort mer enn de første fire linjene i menyen, så derfor bestilte vi oftest noe derfra.)
For å vise ungene at dette ikke var hele sannheten om byen, dro vi til Shinjuku, skyskraper- og neonland. Vi lyktes i hvert fall bra med å demonstrere at Shinjuku stasjon er gigantisk. :svimmel: Og at kvartalene er endeløse. Men skyskrapere er gøy, både ovenfra og nedenfra.
En annen stor-og-liten, ny-og-gammel-opplevelse, og noe av det fineste jeg vet i Tokyo, var Hama Rikyu, shogunens 300 år gamle andejakthage. Veldig fotogen, og fin
for hopping.
 |
| Plommeblomster. |
 |
| Om man ikke lærer turistfotografering i Japan, vet jeg ikke hvor man skal lære det. |
 |
| Hopp! |
Det er fint med eldgammel hage med striglede plener, nennsomt friserte furutrær og nydelige damanlegg mot skyskraperne i bakgrunnen.
For ikke å snakke om en hel eng av raps eller lignende!
Og så kan man krysse inn i Ginza og få storbybakoversveis i neonhavet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar