I kjøleskapet har jeg guddommelig gode champagnetrøfler. Men hvordan i all verden fikk vi det til? (Dette er en av ulempene med å drikke opp resten av champagnen mens man jobber videre.) La meg prøve å rekonstruere.
Jeg vet i hvert fall med sikkerhet at det begynte med 200 gram melkesjokolade. Den ble smeltet med en god ss smør og en klunk fløte. En halv dl? Litt mer? Vi reduserte i hvert fall litt i forhold til oppskriften fordi vi mente at champagnetrøfler nødvendigvis må inneholde en god slump champagne, og ikke ville at det skulle bli for mye væske.
En annen ting som er sikkert, er at vi rørte en halv dl champagne inn i den smeltede melkesjokolademassen. Resultatet var fortsatt overveldende melkesjokoladete, så vi gikk inn for å skjerpe champagnesmaken. I klassiske champagnetrøfler er det marc de champagne, grappa-aktig brennevin lagd av restproduktene fra champagneproduksjonen, men siden de ikke hadde det på polet (og ingen hadde hatt åndsnærværelse nok til å framskaffe grappa), ble det konjakk. Vi dryppet i og smakte og smakte til det ble helt riktig. Det er vanskelig å vite akkurat hvor mye det ble til slutt, kanskje litt i overkant av en spiseskje? Det skal ikke smake konjakk, man skal bare framkalle champagnesmaken.
Vi var langt fra sikre på om det lot seg gjøre å rulle det sjokoladepåleggaktige sluttproduktet til pene trøfler, men satte bollen i fryseren og håpet på det beste. Og sannelig, etter en time eller to hadde vi en tjukk, seig masse som kunne rulles raskt til kuler og dyppes i mørk sjokolade. For at ingen skulle være i tvil om hva dette er, kodet vi dem med en informativ C i melkesjokolade til slutt.
Om det er noen igjen på julaften, er det et mysterium, det også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar