Trøtte, personlig-sfære-invaderte foreldre* til veldig små barn mumler noen ganger innett til seg selv ting à la «De vet ikke hvor godt de har det!» Det handler ikke sjelden om nattesøvn. Jeg vil derimot foreslå en mer positiv vinkling. Det finnes noen ting bare en småbarnsforelder kan klare å sette pris på. En ting er f.eks. ensomme langdistanseflighter. Ti timer i et trangt lite sete, omgitt av fremmede, ernært av plastinnpakket flymat? Vidunderlig!!! Ti timer helt for deg selv uten noen krav! Ingen som klatrer over hele deg og sparker i setet til han foran! Du kan lese TO romaner! (Eller skrive konferanseinnlegget ditt, da, i den virkelige verden.)
En annen ting i samme sjanger er en skikkelig forkjølelse. (Her er det en forutsetning at du er den eneste i husstanden som er sjuk.) Hjernen din er erstattet med snørr. Du er mørbanket i hele kroppen. Mandlene dine er så hovne at det bare er en smal, ildrød passasje der svelget skulle vært. Du lever av halspastiller og te. Fantastisk!!! Du får være hjemme mutters aleine på en hverdag, og hodet ditt kan ikke brukes til annet enn å lese romaner og se på kostymedrama! (Eller kanskje en litt irrelevant lingvistisk artikkel. Det er luksus det også.)
* Jeg har hørt at det også finnes foreldre som elsker det symbiotiske småbarnslivet. Takes all kinds, osv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar