Jeg har vært i Łódź, og der tok jeg dette ene bildet. Mange vil kanskje trekke den slutningen at jeg ikke likte byen noe særlig, men det stemmer ikke i det hele tatt. Det er en riktig fin by, ingen klassisk skjønnhet, akkurat, men en livlig by med mye bra for seg. Man kunne tatt masse fine bilder, f.eks. av sovjetiske betongmodulboligblokker malt knallrøde med en stor hvit pil på. Eller av forsytiaen som blomstret på den ruskete togstasjonen, for det var nesten sommer i Polen.
Men det ble altså bilde av en seng på universitetets konferansesenterhotell. Klassisk østblokkakademikerinnkvartering. Jeg må nemlig innrømme at jeg blir øm om hjertet av obsjtsjezjitie-looken, den som får deg til å lure på om student- og akademikerinnkvartering fra Vladivostok til vestre Tsjekkia er masseprodusert på én stor fabrikk i Omsk eller noe. Inkludert de mørkebrune finersengene og sengeteppene i gusjetoner. Jeg liker de mørkegrå betongrønnene som står innimellom flotte nybygg i glass og stål og lekkert renoverte 1800-tallsgårder. Jeg blir blid når jeg ser et ruvende hotell av Inturist-typen. Og ikke minst liker jeg togstasjonene, møkkete og kaotiske, med småkiosker med de underligste utvalg og lange køer som kanskje fører fram til riktig billettluke. Om de ikke må ta teknisk pause.
Det er kanskje slemt å håpe at disse tingene vil bli værende en stund til, men jeg gjør det likevel.
2 kommentarer:
De var sannelig snarlikt min hybel på Moholt studentby i 1995! Eksakt samme brunfarge og sengebredde, ser det ut til.
Nok et stikk til dem som kaller Norge «den siste sovjetstat»?
Legg inn en kommentar