Det er så mange skrekkelige gatemusikanter. De fleste av dem ser i tillegg ut til å hate det de driver med, så som regel får jeg bare lyst til å låse pengene mine inne i et godt lydisolert rom når jeg går forbi dem.
Men i dag sto det noen unge mennesker i nedgangen til Nationaltheatret og sang engelske madrigaler mens de bare lyste av entusiasme og talent. Og endelig fikk treåringen lov til å putte penger i en hatt også – alt jeg hadde på meg, faktisk. Mer, mer!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar