Romantiker i full blomst

Jeg skal jo aldri ha hage, elsker betonghellene på terrassen min og dreper potteplanter over en lav sko. Hver vår blir jeg likevel forvandlet til en skamløs blomsterromantiker, og henger over andres hagegjerder og suger i meg duften og synet, og klapper små blomsterknopper og sånt.

Denne helga er det magnoliablomstring i Botanisk hage. Og sannelig er det ikke både forsytia og tidlige rhododendron også. Det er godt staten kan sørge for sånne som meg.

Beste Baskerville-sitat

I am certainly developing the wisdom of the serpent, for when Mortimer pressed his questions to an inconvenient extent I asked him casually to what type Frankland's skull belonged, and so heard nothing but craniology for the rest of our drive. I have not lived for years with Sherlock Holmes for nothing.

Sir Arthur Conan Doyle, The Hound of the Baskervilles

Lyckans ost

Jeg er ganske lettkjøpt. Jeg liker overraskelseshvileretter og bonusgaver og doggybags. Og ikke minst liker jeg smaksprøver. Så når det står en mann og gir rause smaksprøver på subtilt forskjellige italienske hvitmuggoster med forskjellige blandingsgrader av ku-, saue- og geitemelk, er det ingen premier for å gjette at jeg gikk ut av butikken med en myk og deilig bare bittelitt muggete ost med fløte i kantene og bunnløs geitesmak. Det er jammen den beste geitosten jeg har smakt på lenge.

Bar asfalt

Hestehov og blåveis og lysegrønne museører, det er klart det er fint. Men blir de ikke nesten litt vulgære og overtydelige i forhold til den subtile lysegrå fargen på de første flekkene med bar asfalt tidlig i mars?

Til Taremareby

Jeg skal til Japan igjen, til Osaka. Det er umulig å tenke på den byen uten å få en kjempestor krabbemodell på hjernen. Det får bli minst en runde med krabbe-kaiseki, tror jeg nok.

Fiskeboller og kameler

Storesøster har lagt sin elsk på den sangen som går sånn:

Fiskeboller bor i havet,
havet er fiskebollens hjem.
Dette er det første verset.
Nå er det bare 9 [99, 999, 9999 …] vers igjen.

Av uransakelige grunner syntes jeg det var en god idé å følge opp med å lære dem også «Og trosten tok et bær» og «Alice the camel». (’Cause Alice is a horse!)

De lo så mye av den multipuklede Alice at det kan være grunn til å frykte at det kan gå som det gikk i Helen DeWitts The Last Samurai. Sibylla og Ludo kjører rundt og rundt på Circle Line, og Ludo synger «Ten green bottles». (And if one green bottle should accidentally fall / there’ll be nine green bottles hanging on the wall. Osv.) Og Sibylla tenker at det kunne ha vært verre, dette er jo en sang som ikke bare teller ned, men også barmhjertig nok begynner på 10.

Dagen etter på Circle Line synger Ludo 273 vers av sangen (10 + 0 + - 262). «Kunne jeg være sikker på at han ikke ville begynne på nytt igjen på -263 eller ville noen som kjente gutten tilby rimelige odds for at han ikke ville det? Nei.»

Hjemme

Mole og Ratty er ute og går i vintermørket, og plutselig overmannes Mole av en lukt (vårt patetiske menneskeord for «the whole range of delicate thrills which murmur in the nose of the animal night and day, summoning, warning? inciting, repelling») som forteller ham at han er hjemme. Men Ratty har dårlig tid og hører ham ikke.

'I know it's a – shabby, dingy little place,' he sobbed forth at last, brokenly: 'not like – your cosy quarters – or Toad's beautiful hall – or Badger's great house – but it was my own little home – and I was fond of it – and I went away and forgot all about it – and then I smelt it suddenly – on the road, when I called and you wouldn't listen, Rat – and everything came back to me with a rush – and I WANTED it! – O dear, O dear! – and when you WOULDN'T turn back, Ratty – and I had to leave it, though I was smelling it all the time – I thought my heart would break. – We might have just gone and had one look at it, Ratty – only one look – it was close by – but you wouldn't turn back, Ratty, you wouldn't turn back! O dear, O dear!'

Kenneth Grahame: The Wind in the Willows

Det er nok noe av det mest rørende jeg vet om, og det sier det meste man trenger å vite om behovet for å være hjemme et sted.