Magisk

Jeg skal ikke akkurat påstå at det hører til livets største mirakler, men det er allikevel magisk når man står og visper inn egg i sjokoladefondantrøra si, og smør, sukker, sjokolade, mel og egg plutselig emulgerer til en skinnende blank, smidig og dypbrun masse.

Til åtte–ti personer:

250 g smør
250 g sukker
300 g sjokolade (tør jeg anbefale Lindt 70 %? )
170 g hvetemel
8 egg

Smelt smør i en kjele over lav varme eller vannbad. Rør inn sukker og sjokolade i biter. Sikt i hvetemelet og rør inn ett og ett egg om gangen. Det er her det magiske øyeblikket kommer inn.

Stekes ved 200 grader i store amerikanske papirmuffinsformer, til de akkurat har fått skorpe utenpå, men er helt flytende inni. Vokt dem nøye. Det tar rundt ti minutter, men varierer fra ovn til ovn. Lirk dem ut av formene og server. Kanskje med bringebær?

Det er ganske magisk å slikke bollen etterpå også. Selv når man baker til sin egen 35-årsdag.

Skjærgårdsnostalgi

Det skal lukte litt salt. Det skal være små rifter etter blåskjellskår under føttene. Det skal være lavtflyvende terner og sandalføtter som blir søkkvåte av en uventet sving og den vannskvetten øsekaret ikke fikk opp. Det skal være villbringebær i regnvær. Kroneis. Lave messinglysestaker med skål og et lite øre til å tre fingeren gjennom. Det skal være sisselrot og en litt gjørmete strand med litt vel mye fjæreliv. Det skal være brennmaneter.

Jeg vil ikke eie det. Men det er fint å kunne låne det en liten stund hver sommer.

Sommerklisjé

Nyplukket jordbær i barnehånd.

Se gresset gro

Det vokser faktisk gress i jordbærpottene våre, men vi er mer interessert i stjerna i showet. Hun er nesten klar!



Her er dokumentasjon på Sinsen-markjordbærene også. Idylliske dager.

Midtsommer, høysommer, fullsommer

Ettersom jeg så skamløst avslørte blomsterromantikken min i går, er det jo like greit å fortsette. Se, premiejordbæret rødmer virkelig! Og på veien hjem fra t-banen plukket vi masse fullmodne markjordbær. Det er sommer.

Et planteparadoks, eller den motvillige hageelsker

Jeg skal for guds skyld aldri ha hage. Livet er for kort. Luke, vanne, klippe gress? Beskjære, kantklippe, holde noenlunde orden? Nei, nei. Jeg er lykkelig over betonghellene mine.

Men jeg måler altså sommerhalvåret i blomster, og ikke bare i markblomster. Det begynner med hestehov, selvsagt, og hvitveis og løvetann. Men så er det forsytiaen, som eksploderer i gult på bar kvist. Og syrinene. For en lukt! Magnoliablomstring i Botanisk hage, det er ren høytid! Og nå er det sjasminens tur. Ingenting lukter bedre, og ingen blomster er mer eterisk vakre og grønnhvitt gjennomskinnelige.

Jeg har overført entusiasmen til ungene, og nå forlanger de hage. Det blir det ikke noe av. Likevel er vi skjønt enige om at i en helhypotetisk hage skulle vi hatt både syriner og sjasmin. Og liljekonvall. I en såpass kontrafaktisk verden ville jeg sikkert greid å holde liv i et magnoliatre også.

Men det er ikke helt fritt i praksis heller. Vi har et skikkelig premiejordbærkart på terrassen, og en indre, lenge undertrykt jordbrukerspire synes det er ganske stas. Jeg syntes så tydelig at jeg så det første skjæret av blekrødt i dag.

Mysterier

Hvorfor satte noen opp en sofa og fem (5) defekte tv-er i en koselig halvsirkel utenfor Hasle T-banestasjon i februar?
Og likeledes, hvorfor henger det et bilde av en dame i grønn kjole og et digert revehode i pappmasjé på damedoen i 3. etasje, Niels Treschows hus, Blindern?


Uansett, jeg smiler fortsatt av begge deler.