– Mamma, hva betyr het, som i kjærligHET?
Moahahahahaha!
mandag 30. juni 2008
mandag 23. juni 2008
A rose by any other name would smell as sweet
Ja, sikkert. Men hva slags klientell venter man seg egentlig til buler som heter «Hände hoch!», «Hjemmebrennere» og ikke minst «Full soldat»? (Alle nylig observert i kulturbyen St. Petersburg.)
lørdag 7. juni 2008
Hits for Kids
Hanen stend på stabburshella, bonden gjeve honom konn.
Rakkin skvakkar i bergje nord og hjuringen blæs i honn.
Dette er ukas fulltreffer i heimen. Egentlig skriver jeg bare om det for å informere om at min mann ordboksredaktøren nå har oppklart det ugjennomtrengelige «rakkin skvakkar» for meg. Tenk at jeg har kunnet sangen i 20 år uten å vite at det faktisk er reven som gneldrer nord i berget. Jeg har allerede sørget for at mine barn ikke skal bli traumatisert på samme måte. Dagens gode gjerning.
Rakkin skvakkar i bergje nord og hjuringen blæs i honn.
Dette er ukas fulltreffer i heimen. Egentlig skriver jeg bare om det for å informere om at min mann ordboksredaktøren nå har oppklart det ugjennomtrengelige «rakkin skvakkar» for meg. Tenk at jeg har kunnet sangen i 20 år uten å vite at det faktisk er reven som gneldrer nord i berget. Jeg har allerede sørget for at mine barn ikke skal bli traumatisert på samme måte. Dagens gode gjerning.
torsdag 5. juni 2008
Alfavita
Kronologi er oppskrytt. Leve den alfabetiske rekkefølgen!
Avreise. Klokka 04.15 hjemmefra. Hva gjør man ikke for et billig fly?
Balkong. Om man ser hele havet fra balkongen, føler man at man Får Noe Ut Av Dagen™ selv om man bare sitter og glor på båtene i Vathy-bukta på Sifnos.
Charlie og sjokoladefabrikken. Slukt på tre dager i åndeløs spenning. Endelig har jeg et barn som vet hva snossebær er.
Drømmestrand. Denne gangen går premien til Provatas på Milos. Perfekt gyllen sand og nydelig langgrunt.
Ernæring. Pommes frites og søt appelsinsaft har vel noen nyttige næringsstoffer i seg?
Fisk. Det er i hvert fall sunt. Og så var de veldig interessante helstekt. For ikke å snakke om hvor spennende det var med blekkspruter som hang til tørk.
Gratulasjoner. Til Runa som fylte tre og Åsne som fylte fem mens vi var på ferie. Her skjender den yngste jubilanten det greske flagget.
Hyl og skrik. Helt sikkert. Men det har vi allerede fortrengt.
Is. Glemte jeg å nevne under ernæring.
Jul i Svingen. Det perfekte soundtrack til en strandferie, mener enkelte.
Kattunger. Damen i den bittelille rotebutikken i Vathy hadde kattunger, og lot jentene leke med dem så mye de ville. Det var stort.
Lingvistikk. Hva er «causation from te sea»?!
Mat. Smaker ekstra godt når tavernaen ligger rett på en langgrunn strand, sånn at ungene kunne tasse rundt i vannkanten og kategorisere småstein, mens visse andre vegeterte med vinglassene sine ved bordet.
Nasjonalsangen og andre patriotiske sanger. Når man insisterer på å reise på ferie 18. mai, er straffen at barna dine avsynger disse svært høyt og med skremmende god diksjon når og hvor det skal være. Det var nok ingen skandinaver i mils omkrets som gikk glipp av oss. (Eller noen andre, for den saks skyld.)
Ost. På Sifnos lager de vanvittig god myzithra, bløt sauemelksost som de klæsjer på toppen av den greske salaten i stedet for feta. Nam!
Propellfly. De greske propellflypilotene var i streik da vi dro nedover, men var så greie å ikke kansellere akkurat vårt fly fra Athen til Milos. Det var en interessant flytur på 35 minutter, som viste at allmenne greske holdninger til trafikksikkerhet også gjelder i fly. Flyvertinnen gadd nemlig ikke å spenne seg fast ved avgang og landing. Hun bare draperte sikkerhetsbeltet nonchalant over skuldrene. Det gjaldt jo ikke henne.
Q. «Jeg ser med øyet mitt noe som begynner på Q!» «Ku?» «Nei, SKALLO!!!»
Reisevante. Det er de, ungene våre. Det går veldig bra på transportetappene, vi fikk til og med ros to ganger fra vilt fremmede for akkurat det. Men finnes det kurs i avslapning for små barn?
Sarakiniko. Merkelig hvitt klippelandskap på Milos.
Treåring. Må fortsatt ha et transportmiddel. Bæremeisen er guds gave til småbarnsforeldrene. Her sett i Plaka på Milos.
Ufisk. Eller nærmere bestemt kråkeboller med lange, svarte pigger. Skumle saker, og vår beskrivelse av hva som kunne skje om man tråkket på en, var nok til å gi Åsne vannskrekk i flere dager. Det skjedde heldigvis aldri, og etter hvert hilste vi vennskapelig på dem fra bryggekanten.
Vathy. Et deilig sted, vakkert, langsomt og godmodig. I hvert fall i mai. Det kan bli en vane.
WC. I Hellas får man vanligvis ikke lov til å kaste dopapiret i do, da greske rørleggere synes slikt er unødvendig luksus. En uforglemmelig gang hadde romutleieren dekorert doen med et bilde av Neptun som stikker en dopapir-synder i rumpa med treforken. Men hvorfor er det ikke lov i store snøggbåter som tidligere har trafikert norskekysten? Det må utelukkende være for å opprettholde moral og rutiner.
Xanthakis. Vi kan jo reklamere litt for romutleierne våre i Vathy, siden de begynner på X. Det er nok en av de aller beste leilighetene vi har hatt i Hellas.
Yoghurt. Med honning. Nam.
Zographou-klosteret. Nei, damer har fortsatt ikke adgang til Athos. Men det nærmeste jeg kom å gjøre noe faglig eller jobbrelatert på denne turen, var å sluke Elizabeth Kostovas The Historian. Zographou er med, Codex Zographensis’ hjem, og dessuten noen slaviske femtenhundretallsmanuskripter, som jeg moret meg med å finne anakronismer i (for lite ydmykhet og selvpisking).
Ærlighet, i overkant mye. Ustoppelig klapping på bikinimagen min etterfulgt av hint/teorier/krav om babyer der inne. Jeg trøster meg med at pedlederne på begge ungenes avdelinger er høygravide.
Øretelefoner. Nok en av guds gaver til omreisende småbarnsforeldre. Men vi var praktisk talt tv-frie i to uker, det skal vi ha. Og jeg klarte meg to uker uten nett!
Årets tur er slutt. Men vi begynte å fable om september på Småkykladene da vi satt på ferja til Pireus, vi gjorde det.
Avreise. Klokka 04.15 hjemmefra. Hva gjør man ikke for et billig fly?
Balkong. Om man ser hele havet fra balkongen, føler man at man Får Noe Ut Av Dagen™ selv om man bare sitter og glor på båtene i Vathy-bukta på Sifnos.
Charlie og sjokoladefabrikken. Slukt på tre dager i åndeløs spenning. Endelig har jeg et barn som vet hva snossebær er.
Drømmestrand. Denne gangen går premien til Provatas på Milos. Perfekt gyllen sand og nydelig langgrunt.
Ernæring. Pommes frites og søt appelsinsaft har vel noen nyttige næringsstoffer i seg?
Fisk. Det er i hvert fall sunt. Og så var de veldig interessante helstekt. For ikke å snakke om hvor spennende det var med blekkspruter som hang til tørk.
Gratulasjoner. Til Runa som fylte tre og Åsne som fylte fem mens vi var på ferie. Her skjender den yngste jubilanten det greske flagget.
Hyl og skrik. Helt sikkert. Men det har vi allerede fortrengt.
Is. Glemte jeg å nevne under ernæring.
Jul i Svingen. Det perfekte soundtrack til en strandferie, mener enkelte.
Kattunger. Damen i den bittelille rotebutikken i Vathy hadde kattunger, og lot jentene leke med dem så mye de ville. Det var stort.
Lingvistikk. Hva er «causation from te sea»?!
Mat. Smaker ekstra godt når tavernaen ligger rett på en langgrunn strand, sånn at ungene kunne tasse rundt i vannkanten og kategorisere småstein, mens visse andre vegeterte med vinglassene sine ved bordet.
Nasjonalsangen og andre patriotiske sanger. Når man insisterer på å reise på ferie 18. mai, er straffen at barna dine avsynger disse svært høyt og med skremmende god diksjon når og hvor det skal være. Det var nok ingen skandinaver i mils omkrets som gikk glipp av oss. (Eller noen andre, for den saks skyld.)
Ost. På Sifnos lager de vanvittig god myzithra, bløt sauemelksost som de klæsjer på toppen av den greske salaten i stedet for feta. Nam!
Propellfly. De greske propellflypilotene var i streik da vi dro nedover, men var så greie å ikke kansellere akkurat vårt fly fra Athen til Milos. Det var en interessant flytur på 35 minutter, som viste at allmenne greske holdninger til trafikksikkerhet også gjelder i fly. Flyvertinnen gadd nemlig ikke å spenne seg fast ved avgang og landing. Hun bare draperte sikkerhetsbeltet nonchalant over skuldrene. Det gjaldt jo ikke henne.
Q. «Jeg ser med øyet mitt noe som begynner på Q!» «Ku?» «Nei, SKALLO!!!»
Reisevante. Det er de, ungene våre. Det går veldig bra på transportetappene, vi fikk til og med ros to ganger fra vilt fremmede for akkurat det. Men finnes det kurs i avslapning for små barn?
Sarakiniko. Merkelig hvitt klippelandskap på Milos.
Treåring. Må fortsatt ha et transportmiddel. Bæremeisen er guds gave til småbarnsforeldrene. Her sett i Plaka på Milos.
Ufisk. Eller nærmere bestemt kråkeboller med lange, svarte pigger. Skumle saker, og vår beskrivelse av hva som kunne skje om man tråkket på en, var nok til å gi Åsne vannskrekk i flere dager. Det skjedde heldigvis aldri, og etter hvert hilste vi vennskapelig på dem fra bryggekanten.
Vathy. Et deilig sted, vakkert, langsomt og godmodig. I hvert fall i mai. Det kan bli en vane.
WC. I Hellas får man vanligvis ikke lov til å kaste dopapiret i do, da greske rørleggere synes slikt er unødvendig luksus. En uforglemmelig gang hadde romutleieren dekorert doen med et bilde av Neptun som stikker en dopapir-synder i rumpa med treforken. Men hvorfor er det ikke lov i store snøggbåter som tidligere har trafikert norskekysten? Det må utelukkende være for å opprettholde moral og rutiner.
Xanthakis. Vi kan jo reklamere litt for romutleierne våre i Vathy, siden de begynner på X. Det er nok en av de aller beste leilighetene vi har hatt i Hellas.
Yoghurt. Med honning. Nam.
Zographou-klosteret. Nei, damer har fortsatt ikke adgang til Athos. Men det nærmeste jeg kom å gjøre noe faglig eller jobbrelatert på denne turen, var å sluke Elizabeth Kostovas The Historian. Zographou er med, Codex Zographensis’ hjem, og dessuten noen slaviske femtenhundretallsmanuskripter, som jeg moret meg med å finne anakronismer i (for lite ydmykhet og selvpisking).
Ærlighet, i overkant mye. Ustoppelig klapping på bikinimagen min etterfulgt av hint/teorier/krav om babyer der inne. Jeg trøster meg med at pedlederne på begge ungenes avdelinger er høygravide.
Øretelefoner. Nok en av guds gaver til omreisende småbarnsforeldre. Men vi var praktisk talt tv-frie i to uker, det skal vi ha. Og jeg klarte meg to uker uten nett!
Årets tur er slutt. Men vi begynte å fable om september på Småkykladene da vi satt på ferja til Pireus, vi gjorde det.
mandag 12. mai 2008
Ekstrem ekstensjon
For snart-treåringen er -mor et helt generelt diminutivsuffiks. I går produserte hun uten å nøle
Runa-mor
Åsne-mor
mammamor
pappamor
og sist, men på ingen måte minst
bestefarmor!
Den siste var altså dannet av bestefar. Lingvistforeldrene var fra seg av flirfull begeistring.
Runa-mor
Åsne-mor
mammamor
pappamor
og sist, men på ingen måte minst
bestefarmor!
Den siste var altså dannet av bestefar. Lingvistforeldrene var fra seg av flirfull begeistring.
fredag 9. mai 2008
All the lovely extras
Jeg elsker simpelthen uventede hvileretter og «gratis» konfekter til kaffen. Jeg er latterlig lett å kjøpe med små gaver og tillegg og små ekstradingser. Men selv jeg har mine grenser: I dag kjøpte jeg meg et par nydelige El Naturalista-sandaler.* Med i esken fulgte denne:
Nei, du så ikke feil. Det er en tepose. En tepose! El Naturalista-te! Jeg konkluderer med at jeg er litt mindre lettlurt enn fryktet og fortsatt har evnen til å fnise av løpsk merkevarebygging.
Som om ikke teposen var latterlig nok i seg selv, har vi også følgende tekst på baksiden: «place our teabag in a teapot with boiling water, let it sit for 5 minutes, and reinforce your Sincerity»**. Reinforce my sincerity? Det er nok best å la være. (Har de en «reinforce your Diplomacy»-variant for oss løsmunnede?)
* Det var herlig forsommervær. Syrinene sprang ut for øynene på meg. Det var lønningsdag. Sandalene var røde og fine. Hva annet kunne man forvente seg? Dessuten er det et truende hull på den ene strømpefoten min, for tenk.
** Tegnsetting og stor-forbokstav-føring er selvsagt originalens. Skyld ikke på meg.
Nei, du så ikke feil. Det er en tepose. En tepose! El Naturalista-te! Jeg konkluderer med at jeg er litt mindre lettlurt enn fryktet og fortsatt har evnen til å fnise av løpsk merkevarebygging.
Som om ikke teposen var latterlig nok i seg selv, har vi også følgende tekst på baksiden: «place our teabag in a teapot with boiling water, let it sit for 5 minutes, and reinforce your Sincerity»**. Reinforce my sincerity? Det er nok best å la være. (Har de en «reinforce your Diplomacy»-variant for oss løsmunnede?)
* Det var herlig forsommervær. Syrinene sprang ut for øynene på meg. Det var lønningsdag. Sandalene var røde og fine. Hva annet kunne man forvente seg? Dessuten er det et truende hull på den ene strømpefoten min, for tenk.
** Tegnsetting og stor-forbokstav-føring er selvsagt originalens. Skyld ikke på meg.
mandag 5. mai 2008
I den uendelige serien «Du vet du er småbarnsmor når …»
… når du synger «Åkken Bom» for noen som samtidig prøver å stappe bamsen sin inn i munnen med føttene. (Og du gleder deg over at det ikke er din munn som er målet denne gangen.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)