Skippern

Finnes det noen annen metode enn skippertaksmetoden? Nei, det gjør visst ikke det. Jeg får sørge for noen spinatmiddager denne uka, og så gleder jeg meg intenst til 16. januar (og angrer som en hund på alle de late sofakveldene i november). Ja, ja.

På kino i 2008

• 29. september: Once. Åh! Nesten bare musikk, blikk og følelse. Jeg gråt som bare det på slutten.
  
• 28. september: Knøttekino 2. Dette høres jo riktig ille ut, men det var to latviske dokkefilmer! Svært underfundige og masse bonuspoeng til mor og far. Og den svenske kaninanimasjonsfilmen var riktig nydelig, selv om mannen tvilte på den kvinnelige hovedkaninen à la Idioten.
  
• 4. august: Blade Runner. Final Cut. Det var jammen vel verdt å se den nyklippede versjonen på kino. Inntrengende spørsmål om liv og død og virkelighet i en mørk, våt og skakkjørt framtid, der alle med vettet i behold allerede har forlatt åstedet.
  
• 31. juli: Sex and the City. Fluffy og ekstremt forutsigbart, men morsomt nok. Her var i hvert fall produktplasseringen en organisk del av plottet.
  
• 20. april: Juno om igjen. I London.
  
• 18. mars: Sweeney Todd. Sondheims musikk og kullsvarte tekster kom nydelig til sin rett i skummel, operatragisk, veldig morsom og engasjerende filmatisering i blodrødt på grått og snusbrunt. Bare én virkelig irriterende sanger, og da må man vel si seg fornøyd?
  
• 21. februar: There Will Be Blood. Intenst om onkel Skrue totalt blottet for nusselige Disney-fjær. Kommunisere? Prioritere følelser framfor ambisjoner? Hæ?
  
• 19. februar: Charlie Wilson’s War. Til dels hysterisk morsom dialog, men den moralske patosen var litt tung å svelge.
  
• 14. februar: Juno. Utrolig sjarmerende film i all sin enkelhet. 100 plusspoeng for Paulie som klarte å være lammende tafatt på en forbløffende tiltalende måte.
  
• 23. januar: Atonement. Alt var nydelig spilt og flott lagd, men hvorfor grep ikke filmen meg mer? Men etterpå har jeg tenkt og tenkt på den. Og lest boka. Og tilgitt filmen.
  
• 1. januar: Kikis budservice. Barnekinoteknisk sett var det nok en genistrek å la ungene se filmen på dvd med japansk lydspor x antall ganger før de altså fikk se den på kino med norsk dubbing. De satt stort sett som tente lys, og praktisk talt alle utbrudd var entusiastiske tilrop til handlingen. Filmen er fin, og man kan ikke annet enn elske katten Jiji, men den kommer nå ikke opp mot Totoro, da.

Bøker lest i 2007

Det har vært gøy å føre liste over bøkene jeg har lest. Pussig at jeg aldri har kommet på å gjøre det før, firkanta og kvantitivt orientert som jeg er! Følgende 48 bøker har jeg lest ut (eller påbegynt og forkastet) i 2007, siste først og første sist (de ti første er rekonstruert fra andre kilder, så det er mulig det er noen huller der):

• Dag Solstad: Genanse og verdighet (Nattsvart pessimisme som virkelig svir.)
• Alexander McCall Smith: In the Company of Cheerful Ladies (Og så snek Mma Ramotswe seg inn under huden på meg igjen likevel.)
• Olaug Nilssen: Få meg på, for faen (Morsomt, med handling nesten utelukkende i hovedpersonenes vimsete hoder.)
• Philip Pullman: The Amber Spyglass (De to siste bindene levde ikke helt opp til det fantastiske første, men jeg ble nå ganske rørt av slutten, da.)
• Philip Pullman: The Subtle Knife
• Philip Pullman: Northern Lights (Fullstendig forheksende. Glemte nesten å gå av bussen i morges.)
• Philippa Gregory: The Virgin’s Lover (Mulig jeg aldri blir ferdig med denne. Det er sjelden et godt tegn når man lengter etter at heltinnen skal bli myrdet.)
• Steven Saylor: Roman Blood
• Doris Lessing: The Grass is Singing (Intenst, nådeløst og skremmende om sammenbrudd ved verdens ende.)
• Jeffrey Eugenides: The Virgin Suicides (Mørke saker, men god!)
• Дмитрий Емец: Таня Гроттер и магический контрабас (Tanja Grotter og den magiske kontrabassen. Småmorsom!)
• Arundhati Roy: The God of Small Things (Hjerteskjærende tragisk, og skrevet med medfølelse selv for de mest usympatiske av personene. Kompleks og intens.)
• Henrik Langeland: Francis Meyers lidenskap (Den er slett ikke dårlig, men til dels pinefull lesning fordi jeg stadig ble så flau på hovedpersonens vegne. Grufulle scener fra Gamle festsal!)
• A.S. Byatt: Possession (Et rent vepsebol av tekstbrokker og synsvinkler, og likevel en så drivende god kjærlighetshistorie! Og vittig om filologer.)
• Alexander McCall Smith: The Full Cupboard of Life (begynner muligens å bli litt lei den serien nå)
• Terry Pratchett: Thud! (OG Where's My Cow, selvsagt)
• Terry Pratchett: Night Watch (veldig tilfredsstillende og utdypende for en allerede pasjonert Vimes-elsker, og mer tenksomt enn vanlig for Pratchett)
• Michael Ondaatje: The English Patient (Fikk endelig lest denne etter en ny omgang av den evige elsk/hat-diskusjonen om filmen. Boka var veldig bra, annerledes, men ikke uventet.)
• Terry Pratchett: The Fifth Elephant
• Anna Gavalda: Hunting and Gathering (litt vel affektert fransk og sentimental etter min smak, men den har noe ved seg likevel)
• Terry Pratchett: Jingo
• J.K. Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows (en verdig og rørende slutt, og vel verdt å lese to ganger på rappen)
• Marisha Pessl: Special Topics in Calamity Physics (nydelig far-datter-skildring, og åndeløst spennende plott)
• Terry Pratchett: Feet of Clay
• Jasper Fforde: First Among Sequels (Litt skuffet. Litt for mange BookWorld-teknikaliteter, litt for mange tråder, litt for lite bokmoro. Men forventningene var skyhøye.)
• Terry Pratchett: Men at Arms («Personal isn't the same as important.»)
• Dorothy L. Sayers: Five Red Herrings (Dette var mannens feriebok. Jeg burde skjønt at tre lette romaner ikke var nok til to ukers badeferie. Orket ikke å holde styr på togtidene denne gangen heller.)
• Orhan Pamuk: Istanbul. Memories of a City (Tok lang tid å lese, men ikke fordi jeg ikke likte den. Det var bare en langsom bok. Detaljert, følsomt og lærd om Istanbul, og en fin oppvekstskildring.)
• Connie Willis: Bellwether (veldig morsom, særlig for folk som er vant til å fylle ut digre søknader om forskningsmidler, og romantikeren ble også fornøyd)
• Alexander McCall Smith: The Kalahari Typing School for Men
• Terry Pratchett: Guards! Guards!
• Umberto Eco: The Name of the Rose (den virket bedre da jeg var tenåring, men slutten er fortsatt storveies)
• P.G. Wodehouse: Thank You, Jeeves (lo så tårene trillet)
• J.M. Coetzee: Youth (fantastisk!)
• Mark Haddon: A Spot of Bother
• Stieg Larsson: Flickan som lekte med elden (parkert på ubestemt tid etter 250 sider)
• Dorothy L. Sayers: The Nine Tailors
• Terry Pratchett: Carpe Jugulum
• Terry Pratchett: Maskerade
• Orhan Pamuk: My Name is Red
• Paul Auster: Moon Palace
• Terry Pratchett: Lords and Ladies
• Terry Pratchett: Witches Abroad
• Terry Pratchett: Wyrd Sisters
• Terry Pratchett: Equal Rites
• J.M. Coetzee: Boyhood
• Paul Auster: New York Trilogy
  

En sjuskes straff

– Pappa, det ej gjisete hej! Jeg må vakse guvlet! Få en klut! Jeg må vakse OVEJALT!!!

Har jeg næret en renslighetsmaniker ved mitt bryst?!

Metaphors we live by (eller ikke)

– Mamma, du må lese en bok til!
– Nei, nå har jeg lest to, nå får du enten legge deg eller være oppe til Åsne legger seg.
– Jeg vil væje oppe! (Tenkepause.) Men hvoj ej oppe, da, mamma? Hvoj da oppe skal jeg væje? Hvoj ej den? Hej oppe, mamma? Hej oppe?

Siden ble hun gjentatte ganger funnet på toppen av lekekassereolen. Mine forsikringer om at «å være oppe» rett og slett betyr å være våken og ikke legge seg, var tydeligvis lite troverdige.

… til slutt en kilo pepper

Mens jeg nå først er inne på (før)julas kulinariske hemmeligheter, vil jeg også bringe løsningen på pepperkakenes mysterier. Den er enkel: Mål krydderet i spiseskjeer, ikke i knuslete teskjeer! En hel spiseskje hhv. kardemomme, kanel, nellik og ingefær fungerte fint til 2 dl fløte, 200 g sirup, 200 g sukker, 60 g smør, 1 ts natron og 600 g mel. Og til slutt en halv teskje pepper.

De beste lussekattene

Som vanlig er det sånn at jo mer det er av de beste ingrediensene, jo bedre blir det:

2,5 dl melk
90 g smør
0,5 g safran (eller litt mer?)
1/2 pk gjær
125 g sukker
en klype salt
en eggeplomme
mel til passe deig, rundt en halv kilo
rosiner til pynt og egg til pensling

Smelt smøret og ha i melka, sørg for at væsken blir kroppstemperert. Rør inn safranen. Løs opp gjæren i litt av væsken. Bland mel, sukker og salt i en bolle. Ha i smørmelksafranblandingen og en eggeplomme. Ha i nok mel og elt til en smidig deig. La heve i en time. Trill ut lussekatter, pynt med rosiner. Etterhev i 20 minutter, pensle med egg og stek i 10–15 minutter på 200 grader.