Maksimalistbakeriet

Sobert og behersket er for feiginger. Og så et råd til alle dere der ute: Ikke legg alle barnas bursdager med fire dagers mellomrom og i umiddelbar nærhet av en større høytid. Puh!

Sommerklisjé

Nyplukket jordbær i barnehånd.

Se gresset gro

Det vokser faktisk gress i jordbærpottene våre, men vi er mer interessert i stjerna i showet. Hun er nesten klar!



Her er dokumentasjon på Sinsen-markjordbærene også. Idylliske dager.

Midtsommer, høysommer, fullsommer

Ettersom jeg så skamløst avslørte blomsterromantikken min i går, er det jo like greit å fortsette. Se, premiejordbæret rødmer virkelig! Og på veien hjem fra t-banen plukket vi masse fullmodne markjordbær. Det er sommer.

Et planteparadoks, eller den motvillige hageelsker

Jeg skal for guds skyld aldri ha hage. Livet er for kort. Luke, vanne, klippe gress? Beskjære, kantklippe, holde noenlunde orden? Nei, nei. Jeg er lykkelig over betonghellene mine.

Men jeg måler altså sommerhalvåret i blomster, og ikke bare i markblomster. Det begynner med hestehov, selvsagt, og hvitveis og løvetann. Men så er det forsytiaen, som eksploderer i gult på bar kvist. Og syrinene. For en lukt! Magnoliablomstring i Botanisk hage, det er ren høytid! Og nå er det sjasminens tur. Ingenting lukter bedre, og ingen blomster er mer eterisk vakre og grønnhvitt gjennomskinnelige.

Jeg har overført entusiasmen til ungene, og nå forlanger de hage. Det blir det ikke noe av. Likevel er vi skjønt enige om at i en helhypotetisk hage skulle vi hatt både syriner og sjasmin. Og liljekonvall. I en såpass kontrafaktisk verden ville jeg sikkert greid å holde liv i et magnoliatre også.

Men det er ikke helt fritt i praksis heller. Vi har et skikkelig premiejordbærkart på terrassen, og en indre, lenge undertrykt jordbrukerspire synes det er ganske stas. Jeg syntes så tydelig at jeg så det første skjæret av blekrødt i dag.

Akkurat, ja

Nei, det var ikke mulig å stå imot. Vi prøvde å kompensere ved å oppvise personlighet på barnerommet. Det er mulig druer og kiwi ikke kan selge en leilighet, men hva med Jiji?

Systemtvang

Vi prøver å selge leiligheten vår i dagens strålende og velsmurte boligmarked. (Heldigvis er vi ikke nødt.) Nå er det slik at jeg i flere år har ledd ondskapsfullt av de stadig likere hvitmalte og utstudert stylede boligannonsebildene som florerer, og nok slengt ut av meg både det ene og det andre om at slikt vil ikke jeg begi meg inn på.

Da vi striryddet leiligheten før fotografering, oppdaget vi imidlertid noe nytt: Vi bruker ikke blomster og interiør for å få leiligheten vår til å se lun, bebodd og hjemmekoselig ut. Å nei, det er ikke vårt vis. I stedet bruker vi rot. Og da rotet ble brutalt fjernet, så det nesten fengselsaktig ut her. Følgelig løp vi ut og kjøpte orkideer, sengetepper og pynteputer. I dag sank jeg enda dypere:

• ett kremfarget og ett turkis kvalitetshåndkle for dandering på vaskemaskin (man må plukke opp turkisfargen på husbondens tannglass, må vite)
• turkise og petrolfargede pynteputer (jada, soverommet er blåmalt med blå klesskap)
• kremfarget pledd (var det ikke litt mørkt i stua)
• kremfargede kubbelys (hvor dypt kan man synke?)

Det er vel en viss fare for at det obligatoriske fruktfatet kommer til å materialisere seg også.

Ikke akkurat en hageblogg

Du vet at du aldri må skaffe deg hage når du planter i balkongkassene først 26. juli. Det eneste vi har gjort med dem før i år, er å plukke vekk de lange, strantne, visne restene fra fjorårets så-selv-prosjekt. (Vi har en egen radar for blomster som blir meterlange. Det er nesten litt godt gjort.) Det skjedde i juni en gang. Jeg kan ellers fortelle andre plantesenternoviser at de ikke har spesielt mange balkongplanter igjen på Plantasjen i slutten av juli. Ikke en stemorsblomst i mils omkrets.

Men ungene syntes det var moro, da. Riktignok grøsset begge svært så byfrøkenaktig over både konsistensen, lukta og meitemarkgehalten i blomsterjorda (er det galt å ha 300 meitemarker i balkongkassa?), men det var bra å trekke planter ut av potter og vanne til den store gullmedalje.

Herved er det altså dokumentert at balkongkassa vår har sett småborgerlig-prydelig ut også i år. Vi får se hvor lenge det varer.