På kino i 2008

• 29. september: Once. Åh! Nesten bare musikk, blikk og følelse. Jeg gråt som bare det på slutten.
  
• 28. september: Knøttekino 2. Dette høres jo riktig ille ut, men det var to latviske dokkefilmer! Svært underfundige og masse bonuspoeng til mor og far. Og den svenske kaninanimasjonsfilmen var riktig nydelig, selv om mannen tvilte på den kvinnelige hovedkaninen à la Idioten.
  
• 4. august: Blade Runner. Final Cut. Det var jammen vel verdt å se den nyklippede versjonen på kino. Inntrengende spørsmål om liv og død og virkelighet i en mørk, våt og skakkjørt framtid, der alle med vettet i behold allerede har forlatt åstedet.
  
• 31. juli: Sex and the City. Fluffy og ekstremt forutsigbart, men morsomt nok. Her var i hvert fall produktplasseringen en organisk del av plottet.
  
• 20. april: Juno om igjen. I London.
  
• 18. mars: Sweeney Todd. Sondheims musikk og kullsvarte tekster kom nydelig til sin rett i skummel, operatragisk, veldig morsom og engasjerende filmatisering i blodrødt på grått og snusbrunt. Bare én virkelig irriterende sanger, og da må man vel si seg fornøyd?
  
• 21. februar: There Will Be Blood. Intenst om onkel Skrue totalt blottet for nusselige Disney-fjær. Kommunisere? Prioritere følelser framfor ambisjoner? Hæ?
  
• 19. februar: Charlie Wilson’s War. Til dels hysterisk morsom dialog, men den moralske patosen var litt tung å svelge.
  
• 14. februar: Juno. Utrolig sjarmerende film i all sin enkelhet. 100 plusspoeng for Paulie som klarte å være lammende tafatt på en forbløffende tiltalende måte.
  
• 23. januar: Atonement. Alt var nydelig spilt og flott lagd, men hvorfor grep ikke filmen meg mer? Men etterpå har jeg tenkt og tenkt på den. Og lest boka. Og tilgitt filmen.
  
• 1. januar: Kikis budservice. Barnekinoteknisk sett var det nok en genistrek å la ungene se filmen på dvd med japansk lydspor x antall ganger før de altså fikk se den på kino med norsk dubbing. De satt stort sett som tente lys, og praktisk talt alle utbrudd var entusiastiske tilrop til handlingen. Filmen er fin, og man kan ikke annet enn elske katten Jiji, men den kommer nå ikke opp mot Totoro, da.