Varsel om en ny tid?

Dagens illustrasjon er – om ikke tyrkisk Wikipedia har villedet meg – den kjemiske strukturen til kloramfenikol, som slett ikke er et varsel om en ny tid, men snarere innvarsler den altfor velkjente øyebetennelsessesongen. Den kommer hvert år omtrent samtidig med at det begynner å skumre i firetida. Denne gangen er det Runa på to og et halvt som er så heldig å ha «øyne det kommer snørr ut av», som en venn så malerisk beskrev det.

Drypping av barneøyne pleier å være et rent helvete. Jeg tenkte likevel at jeg skulle prøve på den rolige og rasjonelle måten, og satte i gang med å forklare at Runa hadde betennelse i øynene sine, og at vi derfor måtte dryppe med saltvannsdråper, sånn at vi fikk vasket bort det gule. Jeg viste fram de små flaskene, skrudde av toppen på en og forklarte at det ikke ville gjøre vondt, se nå bare her mens jeg drypper mine egne. Mitt nevestore publikum fulgte fascinert med på dryppingen og nikket alvorlig til alle de moderlige visdomsordene. Og under over alle undre! Da det ble Runas tur, holdt hun ut uten skriking, og lot meg til og med åpne øynene hennes noen millimeter for å slippe saltvannsdråpene inn. Her har vi altså den nye tid! Et barn som responderer på rasjonelle forklaringer! Hvordan det står til med logikken ellers, er noe usikkert, etter følgende dialog å dømme:

– Nå var du flink Runa, som lot meg dryppe øynene dine!
– Ja, foj det måtte vi! Fojdi David ej gutt!

I morgen skal vi prøve å anskaffe den nevnte kloramfenikolen. Vi får se hvor langt rasjonaliteten strekker seg i møtet med den klissete, illeluktende smørja.