Mannen har fått jobb på Norsk ordbok, og har følgelig fått nynorsk (1938-normalen!) som arbeidsspråk. Samvittighetsfull (og mer enn litt nerdete) som han er, har han lagt bokmålet helt på hylla i all slags skriftlig kommunikasjon, og skriver utelukkende konservativ nynorsk. Effekten er ganske merkelig; det er som å være gift med en om ikke helt, så i hvert fall litt annen. Under anfall av skrivesperre får man f.eks. medfølende chattemeldinger som synes å være fra en litt gammelmodig, men vennligsinnet vestlending, av typen «Ja ja, sånn plar det jo å vere. Du får ta deg ein tur i det fine veret og prøve att etterpå.»
Av og til lurer man dog på om forandringen kan stikke dypere. Vi ble i hvert fall begge temmelig sjokkert da den mangeårige og ihuga venstremannen tok Aftenpostens valgomat-test, og kom ut med Ap og KrF på førsteplass. KrF!
He-he, her lo jeg godt av din manns uklanderlige språkdrakt med dertil hørende lynne. Ordet "plar" har sant å si irritert meg kraftig siden jeg leste de ellers utmerkede bøkene til Carl Frode Tiller for noen år siden.
SvarSlettJeg sliter fortsatt med det. Ein framand i hus, rett og slett.
SvarSlett