Bildene vi ikke tok

Noe av hemmeligheten bak vellykkede ferier med små barn er uten tvil evnen til lynrask fortrengning. (I tillegg til grundig planlegging og flyplass-zen.) Derfor er det også en del bilder vi klokelig lar være å ta, sånn at albumet fra foregående turer alltid ser idyllisk ut. Her er noen bilder vi ikke tok fra vår nylig tilbakelagte og nøye planlagte ferie i Sør-Dalmatia, Kroatia.



Vi tok ingen bilder av hva som skjer når en voldsom og destruktiv lillesøster går løs på storesøsters møysommelig bygde sandslott.



Kameraet var heller ikke framme mens toåringen og fireåringen gradvis perfeksjonerte baksetekranglingens tradisjonsrike kunst.



Overraskende nok ble det heller ingen bilder av unge med panikkangst på strand med ubehagelig steinbunn, og den påfølgende og resultatløse jakten på badesko i str. 26.


Dette bildet ble tatt et kvarters tid før det viste seg at begge unger blir sjøsyke på mellomstore ferjer i hakkete sjø (spesielt om det står en illeluktende søppelbil på dekket under). Vi visste om Åsne, men Runa kom som en overraskelse. Det ble altså ingen bilder av frenetisk spypose- og tørkepapiraktivitet.


Ikke ble det noe bilde av en oppgitt og opphetet familie rundt en leiebil med flatt batteri rett rundt lunsjtider heller. Og heller ikke av den enorme, halvt flatklemte kakerlakken* vi fant under Runas reiseseng i den lekre hybelleiligheten vi bodde i den natta i Dubrovnik, den som hadde denne utsikten fra terrassen utenfor:


Vi hadde en flott tur. Det kan dere vel se?

*Ikke for det. Vi liker i grunnen kakerlakker. Ingen øst-ferie uten. Og så tenker man på Peter Normann Waages anekdote om den engelske studenten som ble utvist fra Sovjetunionen fordi han hadde skrevet «Kakerlakker i alle land – foren eder!» i vinduskarmen sin på studenthjemmet. Med døde kakerlakker, selvsagt. Man må jo fatte en viss godhet for dem etter den historien.